Denne rapporten er et resultat av 13 ukers analysearbeid for Post- og teletilsynet. Arbeidet ble påbegynt 1. juni 2001 og avsluttet 3. september 2001, med påfølgende presentasjon for oppdragsgiver 5. september 2001.

Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet ønsket en kartlegging av det norske Internettmarkedet for å vurdere behov for regulering. Hovedformålet med rapporten er å avdekke eventuelle hindringer for effektiv konkurranse i det norske ISP markedet. Problemstillinger knyttet til bruksuavhengig prising av Internettaksess er diskutert spesielt.

De viktigste driverne for økt Internettbruk er nye tjenester, både nytte- og underholdningstjenester, økt kapasitet, lavere priser, forbedret funksjonalitet og økt tilgjengelighet.

Bruken av Internett har vokst eksplosivt siden 1997. Situasjonen for Norge kjennetegnes av:

Norge ligger på gjennomsnittet i Europa med en bruk på fire timer per uke på Internett. Norge har mange "lette" brukere, dvs brukere som ikke benytter Internett lenge om gangen. Til sammenligning har Østerrike og Belgia få "tunge" brukere.

E-handel er utbredt i Norge sammenlignet med andre land i Europa når det gjelder størrelsen på gjennomsnittlig kjøp. Gjennomsnittlig kjøp i Europa er ca 190 kroner per måned per bruker, mens i Norge er det ca 280 kroner. Kjøpekraftsparitet er ikke hensyntatt i disse beregningene slik at det høye beløpet kan være et resultat av høye priser i Norge. Bøker/magasiner, musikk/video og reiserelaterte tjenester er de mest kjøpte varene på Internett. Sikkerhet er den største barrieren for e-handel i tillegg til manglende erfaring.

I bedriftsmarkedet har Norge en stabil Internettilgang på rundt 90%. Det er grunn til å tro at Norge har en noe lavere penetrasjonsrate enn de nordiske landene for små og mellomstore bedrifter. I bedrifter med mer enn 50 ansatte derimot er Internettilgangen på samme nivå som i de nordiske landene. Flest bedrifter er koblet opp til Internett via oppringt tilkobling (83,2%), både analog linje og ISDN.

Informasjonssøk og e-post er de mest benyttede tjenestene på Internett for bedriftene. 44% har bestilt varer og tjenester over Internett de siste 12 månedene. Datarelaterte produkter er mest populære. Varer som regnes for uegnet for salg på Internett er den største barrieren mot e-handel blant bedrifter som har Internett. Frykt for tapt arbeidstid er den største barrieren mot anskaffelse av Internett blant bedrifter som ikke har Internett.

Det er forventet en videre vekst innen Internett på 5,6% pr. År frem til 2005 i Norge. Internettpenetrasjonen i Norge er svært høy. Det forventes derfor en begrenset vekst. Forbruket på Internettaksess vil til gjengjeld fortsette å øke.

En Internett Service Provider (ISP) er definert som en operatør som tilbyr aksess til Internett, enten via sitt eget nettverk eller nettverk leid av en annen nettverksoperatør. Det er identifisert 172 ISPer på det norske markedet. Markedet er dominert av noen få store aktører som Telenor/Nextra, Enitel, Tele2, UPC, ElTele, NextGenTel og Song Networks. Verdien av Internettmarkedet estimeres til 1,0 milliarder kroner i år 2001. Dette er i tråd med PricewaterhouseCoopers vurdering.

Virksom konkurranse kjennetegnes ved:

Hirfindahl-Hirschmann indeksen (HHI) er beregnet for å måle konkurranseintensiteten i privat- og bedriftsmarkedet. I privatmarkedet er denne indeksen 3800, som indikerer et konkurransemessig relativt godt utviklet marked. En aktør dominerer markedet sammen med et par andre forholdsvis store aktører. I tillegg finnes mange små aktører med mindre markedsandeler.

I bedriftsmarkedet er HHI beregnet til 3200, som indikerer at det er konkurranse i markedet, med noen få store aktører og mange små. Beregningene indikerer at det er større konkurranse på bedriftsmarkedet enn i privatmarkedet.

I følge en undersøkelse utarbeidet av Teligen har Norge 13,5 ISPer per millioner innbyggere. Dette tilsvarer ca 60 nasjonale aktører og innebærer stor konkurranse på markedet. Vi finner imidlertid grunn til å betvile dette. I følge våre analyser har Norge 8 nasjonale ISPer, dvs. 2 ISPer per million innbyggere.

I følge av våre analyser er det primært de store ISPene som går med overskudd. De fleste andre går med underskudd trolig pga. for liten kundebase og for liten omsetning pr. kunde.

For ISPer som tilbyr oppringt aksess og benytter fast forvalg, utgjør trafikkinntektene mellom 70%-90% av total inntektene. For de ISPene som tilbyr fast aksess kommer hovedinntektene hovedsakelig fra abonnementsinntekter. Det hevdes at ISPene som tilbyr fast aksess stort sett har høyere inntekter enn de ISPene som ikke tilbyr dette.

Leveringstidene på nettjenester er i enkelte tilfeller lange. Spesielt for LLUB og ADSL leveranser. For mange ISP aktører er dette et problem fordi de i enkelte tilfeller mister kunder pga. lang leveringstid. Årsaken til de lange leveringstidene er uviss. ISPene etterlyser "Service Level Agreements" knyttet til bl.a. LLUB tjenester fordi disse avtalene styrer kvaliteten i leveransene. I dag foreligger ingen slike avtaler.

Dagens praksis for peering på Internett fungerer stort sett bra. Man kan i utgangspunktet inngå peering avtale med andre som er tilknyttet NIX. Dette er gratis, og relativt enkelt å etablere. Enkelte aktører ønsker dog ny geografisk plassering av NIX. ISPer etablert langt unna Oslo, hvor både NIX1 og NIX2 er plassert, ønsker et samtrafikkpunkt nærmere seg for å unngå store kostnader knyttet til linjeleie mot NIX.

4 av 6 kjennetegn for effektiv konkurranse er tilfredstilt i det norske ISP markedet. ISP markedet i Norge kan derfor betegnes som relativt konkurranseutsatt. Et resultat av dette er Europas høyeste Internettpenetrasjon. Prisene i markedet har vært svært presset, ikke minst gjennom innføring av gratis abonnement og lave minuttpriser. Dette har gitt seg utslag i dårlig lønnsomhet for ISPer med små kundebaser.

På leverandørmarkedet til ISPene er situasjonen en annen, spesielt aksesstjenester. Det er kjent at få aktører tilbyr aksess i Norge. I enkelte tilfeller kan dette resultere i reduserte muligheter for likeverdige produkter (f.eks. leveransetider).

I dag eksisterer tre ulike prisingsmodeller for Internettaksess, bruksuavhengig prising, minuttbasert prising og volumbasert prising.

Storbritannia innførte bruksuavhengig prisingsmodell på oppringt aksess til Internett i mai 2000. Tilbudet fra America Online (AOL) i september 2000 for ubegrenset bruksuavhengig Internett, lød på £14,99 pr. måned. I mai 2001 hadde 35% av husholdninger med Internett benyttet seg av fast pris tilbud, en økning fra 25% i august 2000. I samme periode sank bruk av den tradisjonelle minuttbaserte måten å koble seg opp til Internett på fra 66% til 44%. På privatmarkedet anses derfor denne prisingsmodellen som en suksess i Storbritannia.

Bedriftsmarkedet i Storbritannia har hatt en noe annerledes utvikling. Små bedrifter har ikke endret abonnement i stor grad, mens mellomstore bedrifter har i større grad benyttet seg av bruksuavhengig abonnement. En bruker med bruksuavhengig aksess er tilkoblet Internett mellom 10-13 timer i gjennomsnitt per uke, mens en bruker med minuttbasert prisingsmodell er oppkoblet mellom 4-8 timer per uke. Disse tallene synes noe høye, men kan ha sammenheng med de høye minuttprisene i Storbritannia. Innføring av bruksuavhengig prising har redusert Internettkostnadene betraktelig.

Tyskland har også innført bruksuavhengig prisingsmodell, men ikke i like stor skala som Storbritannia. Innføring av denne prisingsmodellen har ført til en sterk økning i antall brukere og i tiden brukerne er tilkoblet Internett. Fra våren 2000 til november 2000 fikk T-Online 250 000 nye abonnenter til sin nye fast pris pakke. I samme tidsrom steg antall timer brukt på Internett per måned fra mellom 7,5 og 8,8. til 10 timer. Tilbudet om bruksuavhengig oppringt aksess har imidlertid stoppet noe opp. Det forventes at bredbåndsplattformer vil overta for oppringte plattformer i fremtiden. I 2002 vil Deutsche Telecom installere 2 millioner ADSL oppkoblinger.

USA har hatt bruksuavhengig prisingsmodell over lang tid og er regnet som et foregangsland når det gjelder bruk av Internett. Årsaken til at gjennomsnittlig antall Internett timer per bruker pr. uke har sunket fra 5,3 til 4,2 fra 1999 til 2000, er usikker. Det er på det rene at bruksuavhengig prising ikke alene øker bruk av Internett. Pris på abonnement (har økt i USA), tjenestetilbudet på Internett og modenheten til brukerne spiller også en betydelig rolle.

Hvis bruksuavhengig prisingsmodell innføres i Norge vil bruken antageligvis øke. Imidlertid er omfanget av økningen usikker. I motsetning til Storbritannia vil kostnadsforskjellen for husholdningene mellom minuttbasert og bruksuavhengig prising trolig være liten. Dette skyldes at tiden brukt på Internett uansett er begrenset. Brukere i Norge er vant til lave priser på Internettaksess som følge av de lave minuttprisene i Norge i forhold til andre land. Norge har et lavt forbruk på Internett sammenlignet med andre land, og det forventes heller ikke en stor økning i fremtiden.

Nordmenn er generelt sett bekymret for sikkerheten tilknyttet bruk av Internett. Bekymringen hindrer ikke bruk av Internett, men resulterer i en noe skepsis til å oppgi private opplysninger av frykt for misbruk.

Økt bruk av Internett vil stimulere online reklame. I Norge estimeres reklameinntektene på Internett til $25 millioner i 2001, med en forventet gjennomsnittlig årlig vekst til 2005 på 42,3%. Samtidig vil reduserte aksesskostnader øke bruken av Internett.

ISP markedet vil oppleve en konsolidering, bestående av oppkjøp, fusjoner og konkurser. Rene ISPer vil ha problemer med lønnsomheten, og av denne grunn vil disse selskapene supplere sine tjenester med ASP, telefoni og andre tilleggstjenester for å overleve.

Internett over TV forventes å bli en populær tjeneste blant Internettbrukere. Ovum spår at det vil finnes over 225 millioner brukere av interaktiv TV i verden i 2006. De samme positive utsiktene spås for mobilt Internett som forventes å øke penetrasjonen. Internettbruk blir uavhengig av PC penetrasjonen. Det vil sannsynligvis ta noe tid før denne trenden får sitt store utspring i Norge. 78% av de spurte i MMIs/eforums undersøkelse i mai/juni oppga at de ikke har planer om å anskaffe en mobiltelefon med tilgang til web og e-post. 1% oppga at de har planer om å anskaffe dette de nærmeste tre månedene, og 4% de nærmeste 12 månedene.

IP telefoni er en annen tjeneste hvor det forventes sterk vekst. I følge analyseselskapet Ovum vil stadig flere benytte datamaskinen til ordinære telefonsamtaler. I følge analyseselskapet vil 166 millioner mennesker bruke datamaskinen til telefoni i 2006, og de spår en gradvis utvikling i årene som kommer. Grunnen til den sterke veksten er kommende tjenester som lar databrukerne ringe gratis fra sin maskin til en vanlig telefon. I tillegg er ADSL- og bredbåndstilbydere ventet å tilby sine kunder IP telefoni i fremtiden. Telefoni over Internett har i dag for dårlig kvalitet og problemer med sikkerheten. Kvaliteten kan muligens utbedres med nyere versjoner av Internett protokollene.