Den norske internettbransjen er samstemt om hvordan den skal forholde seg til nettnøytralitet. Dette innebærer at en rekke aktører nå har sluttet seg til retningslinjer for nettnøytralitet som er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Post- og teletilsynet (PT).
Aktørene som til nå har sluttet seg til er Get, IKT-Norge, Lyse Tele, Mediebedriftenes landsforening, NextGenTel, Norsk Kabel-TV Forbund, Schibsted, Telenor, Telio Telecom, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet, i tillegg til PT. Vi oppfordrer også andre tilbydere å slutte seg til retningslinjene.
- Bransjen har vist stor villighet til å klargjøre sitt standpunkt til et viktig tema. At så mange aktører i bransjen har en felles oppfatning av hva nettnøytralitet innebærer, vil trolig også gjøre det enklere for andre å forholde seg til dette begrepet, sier Willy Jensen, direktør i PT.
Spørsmål om nettnøytralitet har blitt mye debattert i USA de senere årene, og også i EU har temaet blitt satt på dagsorden. I Norge har det også vært tilløp til debatt om nettnøytralitet, men av og til har tema som ikke har noe med nettnøytralitet å gjøre, som aktørers tilknytning til NIX (Norwegian Internet Exchange), blitt en del av nettnøytralitetsdebatten.
Skal sikre brukerne råderett Retningslinjene definerer tre prinsipper som skisserer hvordan nettnøytralitet skal sikre internettbrukerne råderett over egen internettilknytning. Dette støttes av flere toneangivende internettilbydere, innholdsleverandører, tjenestetilbydere, samt forbrukermyndighetene og PT.
- Alle som stiller seg bak disse retningslinjene, er tydelige på at de støtter et åpent Internett hvor ulike leverandører får konkurrere fritt om å tilby innhold og tjenester. Det er viktig for internettbrukerne at de kan være trygge på at den internettilbyderen de har valgt, ikke vil opptre som en portvakt for deres internettbruk, sier Jensen.
Retningslinjene for nettnøytralitet er bygd opp som tre prinsipper:
Internettbrukerne har rett til en internettilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet.
Internettbrukerne har rett til en internettilknytning som gir adgang til - å hente og levere innhold etter eget ønske - å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske - å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske.
Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.
Mindre fare for skyhøy mobilregning etter utenlandstur
Nå er det slutt på overraskende høye regninger for mobilsurfing når man har brukt telefonen i utlandet. Fra 1. juli 2010 er mobilselskapet ditt pålagt å sperre bruken av datatjenester når regningen når omtrent 500 kroner, hvis du ikke aktivt ber om en høyere beløpsgrense.