Den store FN-konferansen i 2005 om informasjonssamfunnet forente verden i noen få, men viktige prinsipper for styringen av Internett: særlig viktig var det å jobbe for at de store delene av verdens befolkning som ikke har tilgang til nettet, blir tatt hensyn til og inkludert på denne viktige arenaen. I tillegg bør alle land, og ikke bare de største vestlige, ha lik innflytelse på hvordan Internett skal utvikle seg. Sist, men ikke minst: Internett må være en arena for lovlig bruk av informasjon og kommunikasjon. Oppmerksomheten fremover må ikke bare rettes mot at infrastrukturen (selve nettet) er sikkert, men også i økende grad mot innhold; sikre barn og unge trygg bruk, beskytte mot spam og svindel osv. Disse, og andre viktige prinsipper, utgjør den såkalte ”Tunis-agendaen”.
 
I dag er det organisasjonen ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) som blant annet forvalter Internetts kritiske ressurser: domenenavn og IP-adresser. – Det går for sakte å få til transparens og ansvarlighet i denne organisasjonen, og flere av de prinsipper verden var enige om i 2005, er ikke tilstrekkelig adoptert av ICANN, sier Jensen.
– Spørsmålet er om ICANN, som reguleres av lovverket i California i USA, er rette organisasjon – i hvert fall i dagens form – til å garantere for at Internett styres på beste måte for alle borgere i verden.
– Tilgang eller ikke tilgang til denne viktige arenaen er et av de viktigste spørsmålene for demokratisk utvikling på verdensbasis i dag. Da må vi ha høye ambisjoner, særlig på vegne av alle dem som fremdeles ikke har tilgang til Internett, sier direktør Willy Jensen, som var norsk representant under Tuniskonferansen i 2005.

Les Willy Jensens artikkel her (engelsk)