I Norge trenger man ikke tillatelse fra myndighetene for å tilby de fleste tjenester innen elektronisk kommunikasjon. Med retten til å tilby elektronisk kommunikasjon til allemennheten følger det imidlertid en rekke plikter, og de viktigste er samlet i dette dokumentet.
Pliktene følger av ekomloven¹ og tilhørende forskrifter (ekomforskriften², nummerforskriften³ mv.). Oversikten i dette dokumentet over pliktene er ikke fullstendig eller uttømmende, og tilbyderen er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med de forpliktelser han er pålagt å overholde. Noen av forpliktelsene gjelder alle tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og offentlig elektronisk kommunikasjonstjenester (ekomtilbydere), mens enkelte forpliktelser bare gjelder tilbydere av offentlig telefontjeneste (telefonitilbydere). Hvis pliktene ikke overholdes, kan det være aktuelt med sanksjoner. Disse omtales i etterkant av beskrivelsen av plikter. Avslutningsvis omtales også tilbydergebyr.
Kontakt Post- og teletilsynet (PT) hvis du er i tvil om rettigheter og plikter som følger av ekomregelverket.
Regelverket omtaler hovedsakelig to typer tilbydere, som har noe ulike forpliktelser:
1) Ekomtilbyder: alle tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og elektroniske kommunikasjonstjenester. I ekomloven defineres tilbyder som: ”enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste”. I eget vedlegg forklares begrepene elektronisk kommunikasjon, -nett, og -tjeneste.
2) Telefonitilbyder: en ekomtilbyder som tilbyr offentlig telefontjeneste. Se vedlegg for ekomlovens definisjon av telefontjeneste. Telefontjeneste omfatter både mobil- og tradisjonell fasttelefoni (PSTN/ISDN). Telefontjeneste omfatter også bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-alle kommunikasjon, dvs. at man både kan ringe til og motta samtaler fra mobilnett og fastnett (PSTN/ISDN). Se PTs prinsippnotat 14. juni 2006 for nærmere omtale av bredbåndstelefoni.
¹ Lov om elektronisk kommunikasjon, av 4. juli 2003 nr. 83 ² Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste, av 16. februar 2004 nr. 401 ³ Forskrift om nummerressurser for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, av 16. februar 2004 nr. 426
alle tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og elektroniske kommunikasjonstjenester. I ekomloven defineres tilbyder som: ”enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste”. I eget vedlegg forklares begrepene elektronisk kommunikasjon, -nett, og -tjeneste.
Telefonitilbydere:
en ekomtilbyder som tilbyr offentlig telefontjeneste. Se vedlegg for ekomlovens definisjon av telefontjeneste. Telefontjeneste omfatter både mobil- og tradisjonell fasttelefoni (PSTN/ISDN). Telefontjeneste omfatter også bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-alle kommunikasjon, dvs. at man både kan ringe til og motta samtaler fra mobilnett og fastnett (PSTN/ISDN).
