Tillatelse til bruk av personlige nødpeilesendere (PLB – Personal Locator Beacon)
Bruk av PLB har de senere år hatt en jevn økning. Det er i hovedsak etater som driver med forskning eller tilsyn i øde, vanskelig tilgjengelige områder som bruker PLB som ekstra sikkerhetsutstyr, men også enkeltpersoner benytter i dag PLB. En PLB er i motsetning til en EPIRB (Emergency Position Indicating Radio Beacon) om bord på et fartøy, et personlig sikkerhetsutstyr og kan derfor tas med både på vannet og i fjellet.
Søknader om tillatelse til bruk av personlige nødpeilesendere sendes til PT. Her finner du søknadsskjema og veiledning.
Forutsetningen for å få tillatelse til bruk av personlig nødpeilesender er at utstyret oppfyller alle europeiske krav til slikt utstyr, se Innførsel og omsetning av radio- og teleterminalutstyr, søker er norsk statsborger eller permanent bosatt i Norge og at nødpeilesenderen blir programmert med ID tildelt av PT.
Det vil som hovedregel ikke bli utstedt tillatelser til bruk av nødpeilesendere som kun benytter frekvensene 121,5 MHz eller 243 MHz bl.a. fordi Cospas-Sarsat har vedtatt utfasing av disse frekvensene (se mer om dette lengre ned).
Telenor AS utstedte tillatelser til bruk av landmobile (personlige) nødpeilesendere før 1. september 2000. Slike tillatelser vil være gyldige inntil de blir sagt opp av bruker eller av andre årsaker blir inndratt. Telenor utsteder fremdeles tillatelser til bruk av maritime nødpeilesendere (EPIRB).
PT utsteder tillatelser til aeromobile nødpeilesendere (ELT), se Aeromobilt radioutstyr.
Alle tillatelser til bruk av PLB, ELT eller EPIRB blir registrert i registre hos PT eller Telenor AS. Registrene inneholder den nødvendige informasjonen som hovedredningssentralene trenger dersom det oppstår en nødsituasjon.
Utfasing av nødalarmering på frekvensene 121,5 og 243,0 MHz i Cospas-Sarsat-systemet
Dagens Cospas-Sarsat-system mottar og distribuerer nødsignaler fra maritime, aeromobile og personlige nødpeilesendere som sender på frekvensene 121,5 MHz, 243 MHz og frekvenser i 406 MHz-bandet.
Nødpeilesendere som kun bruker frekvensene 121,5 og 243 MHz bygger på en gammel teknikk som er langt mindre effektiv enn dagens nødpeilesendere.
Det gamle systemet har mange begrensninger og genererer et meget høyt antall falske alarmer som forårsaker store ressurskostnader for både systemoperatør og administrasjoner.
IMO (Den internasjonale maritime organisasjon) og ICAO (Den internasjonale aeronautiske organisasjon) har i dag krav til at nødpeilesendere for henholdsvis skip og fly skal alarmere på frekvenser i 406 MHz-bandet. Nødpeilesenderne skal imidlertid også inneholde frekvensen 121,5 MHz, men denne frekvensen skal nå brukes til lokalisering av den nødstedte etter at alarmeringen i 406 MHz-bandet er mottatt på redningssentralene.
IMO, ICAO og Cospas-Sarsat har sammen besluttet at frekvensen 121,5 MHz kan fases ut av systemet. 243 MHz bruker samme prosessor som 121,5 MHz og vil derav også bli utfaset.
Fram til 2009 vil nødsignaler på 121,5 MHz fremdeles bli fanget opp, men fra 2006 vil satellitter som skiftes ut ikke motta signaler på 121,5 MHz. Det kan i dag, i verste tilfelle, ta 1-2 timer før signalene fra en 121,5 MHz-sender blir oppfanget. Fra 2006 vil denne lange deteksjonstiden bli ytterligere forverret fram til 2009 hvor signalene ikke lenger mottas av satellittene. Ytterligere degradering av dette gamle systemet med nødsignaler på 121,5 MHz antar man vil kunne oppstå i årene framover ved at også nedleserstasjonene vil legge ned prosesseringen av signalene på 121,5 MHz i stedet for å gjennomføre nødvendig reparasjoner og vedlikehold.
I dag er en anselig mengde nødpeilesendere som kun sender på 121,5 MHz i bruk, og Cospas-Sarsat ber om at administrasjonene treffer tiltak for å redusere antallet slike sendere så mye som mulig fram mot utfasingstidspunktet.
Alle som har nødpeilesendere som kun benytter frekvensen 121,5 MHz anbefales å skifte ut disse med enheter som benytter frekvenser i 406 MHz-bandet for alarmering og har frekvensen 121,5 MHz for lokalisering. Fordelene med 406-sendere er kortere deteksjonstid, mer nøyaktig posisjon og identifisering av bruker (person/fartøy/fly i nød).
Fordeler ved 406 MHz-sendere kontra 121,5 MHz-sendere.
406 MHz peilesendere
121,5 MHz peilesendere
Signal
Digitalt, unik identifikasjon, registreringengir detaljert informasjon til HRS om eier
Analogt, ingen datakoding,høy prosentandel falske alarmer
Sendereffekt
5 Watt
0,1 Watt
Dekning
Global
Regional
Posisjons-nøyaktighet
Innenfor en radius av 5 km (Doppler)100 m vha GNSS (f.eks. GPS)
Innenfor en radius av 20 km,(kun Doppler)
Alarmeringstid
GEO alarmering innen 2 minutter
LEO sporing tar ca 45 minutter
Tvetydig posisjon
Kan løses ved første satellitt-passering
To satellitt-passeringer må til
Forkortelser.
ELT: Emercency Locator Transmitter – nødpeilesender for alle typer fly
EPIRB: Emergency Position Indicating Radio Beacon – nødpeilesendere tilhørende skip og andre fartøy på sjøen.
GEO: Geostasjonær satellitt i bane rundt jorda over ekvator
Mindre fare for skyhøy mobilregning etter utenlandstur
Nå er det slutt på overraskende høye regninger for mobilsurfing når man har brukt telefonen i utlandet. Fra 1. juli 2010 er mobilselskapet ditt pålagt å sperre bruken av datatjenester når regningen når omtrent 500 kroner, hvis du ikke aktivt ber om en høyere beløpsgrense.